Tsjevengur

Dvanov og kameraten hans, Kopjonkin – en slags sovjetisk Don Quijote, ridende på sin hest ved navn Proletariatets kraft – reiser rundt i Sovjetunionen for å undersøke «den gryende spontane oppkomst av sosialisme i massene.» Og visstnok finnes det et sted – Tsjevengur – hvor det sies at utopien skal ha blitt til virkelighet – men hvilken form har den tatt? Og til hvilken pris? Tsjevengur regnes i dag som en av de store klassikerne innen russisk litteratur fra det 20. århundre. I Andrej Platonovs satiriske mesterverk – skrevet i 20-årene, men ikke utgitt i sin helhet på russisk før i 1988 – tegnes det et på samme tid brutalt og komisk bilde av tidens revolusjonære ånd og av ekstremismens mentalitet og mekanismer satt i praksis. Andrej Platonov (1899-1950) hører til forfatterne som ble holdt nede mens han levde, men som etter sin død har hatt en stadig stigende stjerne.