I Antonio Scuratis M - Forsynets mann skildrer forfatteren Benito Mussolini de åtte årene fra 1925 til 1933, da den uforsonlige og brutale fascismen kveler demokratiets siste livsgnist og kaster Italia ut i en brutal kolonikrig i Libya. I åpningsscenen fra februar 1925 hersker Benito Mussolini ubestridt og nærmest uinnskrenket over Italia, men den yngste statsministeren i Italia og i verden ser ut til å ligge for døden på grunn av et blødende magesår som fortærer ham innenfra. Dessuten er han omgitt av rykter og bakvaskelser og komplotter pønsket ut av upålitelige tilhengere. Og flere attentater skal true hans liv og hans posisjon.
Men én måned senere, i anledning 6-årsdagen for grunnleggelsen av det paramilitære kampforbundet, står rekonvalesenten Mussolini på balkongen utenfor regjeringskontorene og forfører menneskemengden som har samlet seg på plassen nedenfor med populistiske slagord om den seirende fascistiske kampen.
Dette er perioden da fascismen overtar alt, ved hjelp av voldsutøvelse og nytt lovverk. Ja, selv staten skal erobres. Fascistpartiet blir nå underordnet en allestedsnærværende, allmektig og allvitende stat, som under eneveldig ledelse av Mussolini tar mål av seg til å skape «det fascistiske mennesket». Førerens slagord henger på alle vegger, hans byster og portretter dukker opp overalt. Han viser seg i bar overkropp på offentlige strender og utvikler en kommunikasjonsstrategi som mange skal komme til å la seg inspirere av. Et nærliggende eksempel er dagens Vladimir Putin.
Il Duce, som den italienske diktatoren nå blir kalt - og som selveste pave Pius 11. gir tilnavnet «Forsynets mann» - forbereder også en væpnet utvidelse av de italienske besittelsene i Libya. Drømmen er å skape et imperium, og for å lykkes, skyr han ingen midler, men tyr til krigsforbrytelser: bombardering med sennepsgass og bygging av konsentrasjonsleirer, massedeportasjoner av sivile og utenomrettslige henrettelser. Som alle andre dramatiserte scener i boken, støttes også Antonio Scuratis litterære skildring av «det afrikanske prosjektet» av dokumentariske mellomspill der historiske opptegnelser, transkriberte telefonsamtaler, brev, avisoppslag osv. tilfører fiksjonen en autentisk historisk ramme.
