De små dyder

«Når det gjelder oppdragelsen av barn, tror jeg man bør lære dem ikke de små dyder, men de store.»

I tekstene i De små dyder forvandles små ting og personlige opplevelser – utslitte sko, sparebøsser, engelske matvaner, spaserturer i snøen – til erfaringer av stor betydning. Med andre verdenskrig og tiårene etterpå som bakteppe minnes Natalia Ginzburg barndommen i Torino. Hun funderer over barneoppdragelse, ensomhet og over kjærligheten til livet. Med tyngde og varme skildrer hun hverdager i eksil og i Roma under den tyske okkupasjonen. Hun skriver rørende om vennskap og innsiktsfullt om skriving, og festlig og skarpt om sin andre ektemann – hennes rake motsetning i nesten alt.

De små dyder gjennomsyres av klokskap, sjenerøsitet og humanisme. Tekstene er vidtfavnende, men handler dypest sett om det samme: hva det vil si å være menneske.

Med forord av RACHEL CUSK