Historien om Bygdøy er fortellingen om en liten øy nær Oslo, om forvandlingen av et naturlandskap i utkanten av hovedstaden til vak.kert kulturlandskap, utfartssted, folkepark, badested og museumsøy. Gjennom tiden har mange bidratt til å forme dette særegne området: flere konger i København og Stockholm, stattholdere og stiftamtmenn, borgere fra Christiania og husmenn på Bygdøy.
Kongen delte ut løkker på Bygdøy til borgere i Christiania. De hadde husmenn som drenerte myrer, dyrket jorda, plantet trær og gjorde Bygdøy til en stor park. Øya ble etter hvert landfast, en halvøy. De velstående kunne nå ri eller kjøre med hest og karjol den lange veien fra byen, rundt Skøyen, til løkkene sine på Bygdøy. Alle de andre ble rodd over til Bygdøy. Tusener ble rodd fra Pipervika til forlystelsene på Bygdøy, enten det var et kongebryllup, ballongoppskytinger eller revyer. Bygdøy var et sommerparadis, men også en tid «smuglerøya» - med kamp mellom smuglere og politi.
De borgerne som eide løkkene og bodde der om sommeren, ble glad i den vakre øya og ønsket å bo der hele året. Derfor stiftet de et vel og et byggelag for å skaffe bedre forbindelser med byen, få bygd flere boliger og få brakt «brød og vann» til Bygdøy. De fikk ordnet dampskipsrute mellom Pipervika og Bygdøy og strøm og vann til boligene. Dermed fikk vi den todelingen som kjennetegner Bygdøy i dag: i sørøst et villaområde, i nord og vest en folkepark med stier og veier, og i sentrum en levende bondegård.
Hvert år går mange tusen mennesker fra inn- og utland tur i Kongeskogen, besøker museene og badestrendene, eller ser på «kuslepp» på Kongsgården. Bygdøy er blitt en folkekjær halvøy, med et landskap formet av mennesker; et kulturmiljø som er fredet, men i stadig bruk.
