Motstandens former er utallige, de finnes overalt og setter ulike stemmer og perspektiver i verk. Men paradoksalt nok kan det virke som om noen av de mest høylytte stemmene i vår tid målbærer en motstand mot verdier som i økende grad fremstår som truet, som demokrati, likestilling, integrasjon og mangfold. Det er derfor nødvendig å analysere dette begrepet og formulere det på nytt. Antologiens essays oppsøker derfor ulike motstandsformer, ikke primært på gater og torg, men der hvor de diskuteres og utspiller seg i medier som kunst, litteratur, film, poesi og filosofi, hvor motstand fremstår mer som en prosess og en undersøkelse enn et entydig fenomen. Motstand tenkes på denne måten som noe som er i utvikling. Den blir fremmet og utforsket snarere enn å bli betraktet som en ferdig form vi trer inn i. Den tverrfaglige antologien Motstandens former forsøker å delta i en bevegelse hvor motstandsbegrepet så å si blir oppfunnet og gjennomreflektert på nye måter.
Antologiens 13 essays eller «skisser» tar i bruk en rekke begreper, strategier og praksiser som kan knyttes til motstand, som dérive, atopos, parrhesia, sabotasje, protest og klimaaktivisme, men også mer allmenne begreper som kan ha sentrale islett av motstand, som dokumentasjon, stillhet, økologi, flaneri, hysteri og tegning. Felles for alle undersøkelsene er at de drøfter konkrete og mulige motstandsformer ut fra et begrep eller en figur.
Innhold: Christian Refsum: «Atopos», Knut Stene-Johansen: «Avdrift», Eivind Røssaak: «Dokumentasjon», Ulf Peter Hallberg: «Flaneri», Hilde Bondevik: «Hysteri», Kjerstin Aukrust: «Opprør», Iver B. Neumann: «Parrhesia», Erin Small Capistrano: «Performance», Runar Hodne: «Sabotasje», Erland Kiøsterud: «Sporløshet», Inga Bostad: «Stillhet», Gérard Danou: «Tegning», Sylvain Briens: «Økokritikk».
