Falsk pike

Et punktum i havet. Det er dette jeg-fortelleren i «Falsk pike» søker da hun reiser til en forblåst øy med 73 aldrende innbyggere. Et sted der tiden står stille, der avstanden mellom mennesker og ting er konstant. Men forsøket på å stanse tiden havarerer. Idet øyas mikrosamfunn rykker nærmere, innhentes hun av både fortiden og fremtiden. En forhistorie rulles gradvis opp, i form av barndomsminner og erindringen om en mann hun en gang var knyttet til. Samtidig innleder hun et forhold til maskinisten på postbåten som jevnlig besøker øya, og gjennom ham blir fremtiden stadig mer tilstedeværende.

Innenfor rammene av denne enkle fortellingen beveger romanen seg i et stort spenn, fra noe nær poesi til noe nær sakprosa. Fortellingen veksler mellom forskjellige stemmer og sjikt i bevisstheten, og emner som hvalfangst, måneferder, darwinisme og fosterutvikling berøres i en konkret og sval prosa, hvor hver tekst er en avsluttet bevegelse som etter hvert går opp i en større rytme.